Beitingas
Bærekraft
De fleste av våre kunder ønsker for det meste å kun åpne opp arealer som er i ferd med å gro igjen av kratt og trær, men det er et hav av andre fordeler ved geitas beiting som ikke er like innlysende!
Albedoeffekten
"Beiting avkjøler kloden vår"
Et ofte glemt aspekt ved klimaendringer er albedoeffkten.
Albedo sier noe om en flates evne til å reflektere sollys (varmen fra sola). Lyse overflater sender en stor del av solstrålene tilbake til atmosfæren (høy albedo), mens mørke overflater absorberer strålene fra sola (lav albedo). Når solstrålene blir reflektert, blir ikke jorda like opphetet som på arealer hvor solstrålene blir absorbert. Jorda blir altså avkjølet ved høy albedo!
Forskning har vist at beitede arealer, med blant annet geit, øker albedoeffekten hvor beitinga har foregått. Spesielt gjelder dette geita da de elsker å spise lauvkratt som ofte er de trærne som danner grunnlaget for gjengroing.
Geita forstår ikke selv hvilken positiv effekt den har på klimaet, men det gjør vi!
Biologisk mangfold
"Beiting gir unike variasjoner av og økt biologisk mangfold"
Beiting i utmark gir variasjoner av arter som man ikke vil oppdage i andre markslag og naturtyper. Dette gjelder alt fra plantetyper, vilt og insekter og er avgjørende for deres overlevelse.
...
De aller fleste av oss har en tilknytning til distrikts-Norge på en eller annen måte og gjerne i familiær sammeneheng. Derfor tror vi de aller fleste også ser vemodig på at kulturlandskapet gror igjen. Plassen man pleide å leke i barndommen, eller slo med ljå med far og farfar, lekte i gresset, koste med geita og så uendelig mye mer man gjorde!
Det er et samfunnsvansvar å ta vare på disse arealene og staten er villige til å støtte tiltak. Bjørndalen er et prosjekt som vi har lykkes med å tilbakeføre kulturlandskapet. For å lese mer om de andre prosjektene vi har jobbet med kan du trykke her.
CO2-binding
Beiting binder CO2, men krever kompetanse!
Beiting med beitedyr i utmark kan til og med være bidragende til å binde karbon også, men det har noen vilkår.
Alt har en sammenheng
"De klimatiske effektene av beiting er unike og må ivaretas for et bærekraftig kulturlandskap"
I utmark, som på beitemarker, er atlernativet til at det beites, at det gror igjen. Som jeg var inne på vil beiting gi høyere albedoeffekt sammenlingnet med gjengroing. Med det vi vet av forskning binder og lagrer skog mer CO2, så hvorfor ikke bare la det gro igjen?
Det er fordi vi ikke kan sammenligne Albedoeffekten og CO2-binding isolert. Som sagt har alt en sammenheng og knytter seg til så utrolig mye annet. En type skog, la oss si en edelløvskog, har helt andre natur- og miljøverdier enn hva et beitet utmarksareal er. Et annet eksempel er en granskog som binder mye CO2 over en relativt kort periode og lagres ved å benyttes i som trelast over lengre tid.
VI har et samfunnsansvar å hindre gjengroingen av Norges Utmark. Og jeg; med mine hardføre geiter, ønsker å være både proaktiv og aktiv når det gjelder dette!
