Husdyrbeiting og dets
Bærekraft
De fleste av våre kunder ønsker først og fremst å åpne opp arealer som er i ferd med å gro igjen av kratt og trær. Men geitenes beiting gir langt flere fordeler enn det som er synlig ved første øyekast. I en tid hvor ordet bærekraft brukes om nesten alt, er det viktig å vise hva bærekraft faktisk innebærer i praksis – og hvordan en så gammel og naturlig driftsform som beiting i utmark kan levere på nettopp dette.
For oss handler bærekraft om mer enn fine ord. Det handler om å skape robuste naturtyper, ivareta langsiktige karbonlagre og utnytte ressursene der de finnes – med dyr som er skapt for terrenget. Derfor bygger bærekraftsarbeidet vårt på tre sentrale tema: Albedoeffekten, karbonbinding- og lagring, og biologisk mangfold. Ikke minst som et ledd i matberedskap hvor vi utnytter utmarksarealer som ikke ville blitt brukt til noe annet i uoverskuelig framtid. Sammen viser de hvordan beiting ikke bare åpner landskap, men også skaper varige verdier for naturen, klimaet og samfunnet for.
Albedoeffekten
"Beiting avkjøler kloden vår"
Albedoeffekten er et viktig, men ofte undervurdert element i klimaforskningen. Den beskriver hvor mye sollys ulike overflater reflekterer tilbake til atmosfæren. Lyse og åpne flater har høy albedo og bidrar derfor til mindre oppvarming av bakken, mens mørke og tette vegetasjonsflater absorberer mer varme. Dette er en velbeskrevet mekanisme i klimaforskningen, blant annet gjennom IPCCs klimarapporter (IPCC, 2021;2019).
Forskning viser at endringer i vegetasjonsstruktur – inkludert beiting – kan påvirke albedoen lokalt. Når beitedyr holder vegetasjonen lavere og mer åpen, øker refleksjonen av sollys og dermed albedoen. I studier av beitepåvirkede landskap, som reinbeiter i nordlige områder og grasmarker i tempererte soner, ser man at redusert busk- og krattvekst kan gi høyere albedo og lavere varmelagring (Cohen et al., 2013; McGregor et al., 2024). Dette samsvarer med funn fra skog- og arealbrukstudier som viser at vegetasjonshøyde og tetthet har stor betydning for albedo (Bright et al., 2015;2016).
Når geiter beiter i kulturlandskap og holder tilbake kratt og gjengroing, skaper de derfor en vegetasjonsstruktur som forskning viser kan gi høyere albedo. Geitene kjenner ikke effekten selv – men den er dokumentert, målbar og positiv for både landskap, naturforvaltning og lokalt klima.
Biologisk mangfold
"Beiting gir unike variasjoner av og økt biologisk mangfold"
Beiting i utmark skaper åpne og varierte leveområder som mange arter er avhengige av. Når vegetasjonen holdes nede og kratt ikke får dominere, oppstår et mosaikkpreget landskap med større variasjon av planter, insekter, fugler og vilt enn i gjengrodde områder. Dette er godt dokumentert i internasjonale og norske naturfaglige vurderinger, som viser at tradisjonell beitebruk er en nøkkelprosess for å opprettholde naturtyper med høyt biologisk mangfold (IPBES, 2019; Austrheim, G., & Eriksson, O., 2001; Pykälä, J., 2003). Uten beitedyr forsvinner mange lys- og varmeelskende arter raskt når arealene gror igjen.
Et åpent kulturlandskap handler like mye om kulturarv som økologi. De fleste har en tilknytning til distrikts-Norge, enten gjennom familie, fritid eller minner fra landskap som tidligere ble slått eller beitet. Når disse områdene gror igjen, mister vi både artsmangfold og viktige kulturhistoriske verdier. Derfor er skjøtsel av kulturlandskap et samfunnsansvar, og beiting er et av de nødvendige og kanskje mest effektive verktøyet for å bevare slike naturtyper i tråd med relevante handlingsplaner på skjøtsel av truede naturtyper (Pykälä, J., 2003; Artsdatabanken, u.å; Miljødirektoratet, u.å).
Gjennom samarbeid med Bjørnbet Landskapspleie kan grunneiere søke offentlige tilskudd til skjøtsel av naturtyper som krever beite, slik som restaurering eller skjøtsel av trua naturtyper gjennom Miljødirektoratet (se vårt slåttemarks-prosjekt), som begge støtter tiltak for å bevare kulturlandskap og biologisk mangfold. Bjørndalen-prosjektet er et godt eksempel på vellykket tilbakeføring av gjengrodd landskap gjennom målrettet bruk av geitebeite. Les gjerne mer om våre andre gjennomførte prosjekter her.
CO2-binding
"Beiting binder CO2, men lagrene skiller seg ut fra hvordan skogen lagrer karbon"
Beiting i utmark er en viktig klimatjeneste fordi store deler av karbonet i norske utmarksområder lagres i jordsmonnet, ikke i vegetasjonen. Når beitedyr hindrer gjengroing og holder vegetasjonen lav, stimuleres plantene til å utvikle dype og robuste rotsystemer som binder karbon stabilt i jordprofilen. Norske kilder fremhever at beitemark representerer et betydelig og ofte undervurdert karbonlager, og at aktiv beitebruk er avgjørende for å bevare disse naturtypene (Agrianalyse, 2023; Buskap, 2020).
Internasjonal forskning viser også at beiting ikke bare opprettholder, men kan øke jordkarbonlagrene. I en omfattende syntese fant Conant et al. (2017) at moderat og langvarig beite øker karbonmengden i jord sammenlignet med både fravær av beiting og gjengroingsprosesser. Etter dette funnet er det viktig å forstå at karbonlagre i beitemark og skog fungerer på helt ulike måter: skog lagrer mesteparten av karbonet i biomassen – et mer kortvarig og sårbart lager – mens beitemark lagrer karbonet dypt i jorden, hvor det er betydelig mer stabilt over tid. Dette gjør at beitepåvirkede naturtyper kan representere svært varige karbonlagre, selv om totalmengden karbon ikke nødvendigvis er like høy som i skog.
Studier fra alpine og andre utmarksøkosystemer viser dessuten at beite styrker karbonlagringen ved å redusere overflateakkumulering og øke karbonet som lagres dypere i jorden (D’Amico et al., 2017). Når utmarksarealer gror igjen til skog, forskyves karbonlagringen fra jord – et svært stabilt lager – til stående biomasse, som er langt mer sårbar for brann, storm, tørke og nedbrytning. Beiting i utmark bidrar derfor ikke bare til levende kulturlandskap og artsrike naturtyper, men også til å bevare noen av de mest varige og klimastabile karbonlagrene i norsk natur.
Alt har en sammenheng
"Miljøeffektene av beiting er unike og må ivaretas for et bærekraftig kulturlandskap"
I utmark, som på beitemarker, er alternativet til aktiv beiting som regel at området gror igjen. Selv om beiting gir en høyere albedoeffekt enn gjengroing, og skog på sin side binder mer CO₂ totalt sett, kan vi ikke vurdere disse faktorene hver for seg. Økosystemene må sees i sammenheng – med naturtyper, artsmangfold, landskapsverdier og hvordan arealene brukes og forvaltes. Beiting og skog har ulike funksjoner, og de kan ikke uten videre erstatte hverandre.
Ulike skogtyper har sine egne miljøverdier, og en edelløvskog fyller helt andre økologiske roller enn et beitet utmarksareal. En granskog kan binde store mengder karbon på kort tid, særlig når tømmeret brukes som trelast. Men beiteområdene spiller en annen og like viktig rolle: de holder landskapet åpent, hindrer gjengroing, bevarer naturtyper som ellers ville forsvinne, og opprettholder et kulturlandskap med stor betydning for både biologisk mangfold, matkultur og norsk identitet. Disse arealene representerer også langsiktige karbonlagre i jorda – noe skog ikke alltid kan konkurrere med.
Vi har et samfunnsansvar for å hindre gjengroingen av Norges utmark. Og jeg – med mine hardføre og arbeidsglade geiter – ønsker å være både proaktiv og aktiv i dette arbeidet. Når vi tar vare på utmarka, tar vi vare på naturen, landskapet, kulturarven, karbonlagrene og matsikkerheten vår. Nettopp i samspillet mellom beiting, naturhensyn og bærekraft finner vi løsninger for framtiden – samtidig som vi produserer sunn mat ved hjelp av geiter som utnytter ressurser der ingen andre husdyr kommer til.
Bjørnbet landskapspleie bidrar til bærekraftsmål 13 gjennom aktiv skjøtsel av kulturlandskap og utmarksarealer. Målrettet beiting reduserer gjengroing, holder karbonet i et stabilt kretsløp og bidrar til åpne arealer med høy refleksjon av sollys (albedo). Samtidig legger tiltakene til rette for langsiktig og klimatilpasset arealbruk, der naturens egne prosesser brukes som en del av løsningen.
Gjennom skjøtsel, restaurering og beiting ivaretar Bjørnbet landskapspleie biologisk mangfold i truede naturtyper som beitemark, kystlynghei og åpent kulturlandskap. Tiltakene skaper leveområder for planter, insekter og fugler som er avhengige av åpne og variert skjøttede landskap. Slik bidrar vi til å bevare økosystemer og sikre naturverdier for fremtiden.