Bjørndalen naturrestaurering
Trøndelags største sammenhengde slåttemark
Kunde
Statsbygg
Sted
Bjørndalen, Orkland (248/1)
År
2021 - 2023
Del
Bjørndalen er et av Trøndelags – og trolig også et av Norges – største sammenhengende slåttemarkarealer. Det store, kontinuerlige landskapet, med varierte terrengforhold og lang historisk hevd, har gjennom generasjoner blitt slått av husmenn tilknyttet Sognli-gården. Denne tradisjonelle driftsformen har lagt grunnlaget for et rikt og særpreget artsmangfold, knyttet til slåttemarkas åpne og lysrike struktur.
I nyere tid har området i økende grad blitt truet av gjengroing, med tap av både biologiske og kulturhistoriske verdier som konsekvens. Restaureringsprosjektet i Bjørndalen ble derfor etablert med mål om å stanse denne utviklingen og tilbakeføre deler av de økologiske kvalitetene som historisk har preget området.
Prosjektet har så langt vært gjennomført i tre faser over en treårsperiode, og presenteres nedenfor i tråd med denne inndelingen.
Prosjektperiode I
Bjørndalen ligger om lag ni kilometer nordvest for Orkanger i Orkland kommune, i overgangen mot Grytdalen naturreservat. Området ligger i en sørvestvendt li omgitt av skog og myr, og utgjør den tidligere innmarka til gården Bjørndalen (gnr./bnr. 248/1). Tilkomsten skjer i dag via sti den siste strekningen, noe som både har skjermet landskapet mot moderne inngrep og samtidig gjort aktiv skjøtsel mer arbeidskrevende. Historiske flyfoto viser at nærmere 100 dekar var åpen kulturmark på 1950-tallet. I dag er rundt 60 dekar fortsatt relativt åpne, mens resten har vært utsatt for gradvis gjengroing. Den helhetlige skjøtselsplanen fra 2020 dokumenterer seks naturtypelokaliteter med verdi fra C til A, der flere slåttemarker har svært høy verdi. Slåttemark er en sterkt truet naturtype og utvalgt etter naturmangfoldloven, og Bjørndalen representerer derfor et av de største sammenhengende slåttemarksmiljøene i Trøndelag med betydelig restaureringspotensial.
Restaureringsprosjektet ble igangsatt for å stanse gjengroingen og reetablere åpen slåttemarkstruktur i tråd med skjøtselsplanen. Første prosjektperiode i 2021 la grunnlaget for videre arbeid gjennom tiltak på totalt 60 dekar, der skjøtselen ble gjennomført som en kombinasjon av manuell rydding, felling og ringbarking av gran, samt målrettet beiting med geit for å redusere kratt og løvoppslag og åpne vegetasjonen. I bratt og utilgjengelig terreng ble ringbarking brukt som alternativ der utkjøring av virke ikke lot seg gjennomføre. Deler av arealet ble også slått og raka etter tradisjonelle prinsipper, med fjerning av avling for å hindre næringsoppbygging. Arbeidet har vært fysisk krevende, men nødvendig for å sikre en varig effekt.
Målet er å kombinere slått, beiting og rydding slik at engene gradvis får tilbake sin opprinnelige struktur og artsrikdom. Området huser karakterarter for gammel slåttemark som blåknapp, småengkall, harerug, prestekrage og nattfiol, og marinøkkel er registrert i flere delområder. Potensialet for rødlistede beitemarksopper vurderes som betydelig. Restaurering av slåttemark er et langsiktig arbeid – naturtypen må holdes i hevd år etter år. Prosjektet i 2021 representerer derfor første fase i en større helhetlig satsing. Nederst på siden vises et interaktivt kart over Bjørndalen, der de gule skraverte områdene markerer tiltakene gjennomført i første prosjektperiode. Kartet gir en oversikt over hvordan restaureringen bygges opp i landskapet og hvordan arbeidet gradvis utvides innenfor rammene av den langsiktige skjøtselsplanen.
Prosjektperiode II
Prosjektperiode 2 i 2022 bygget videre på arbeidet fra 2021 og hadde hovedfokus på den nedre delen av Bjørndalen, der tett og forholdsvis grov granskog over tid hadde overtatt tidligere slåttemark. I tråd med skjøtselsplanen ble det gjennomført omfattende hogst for å åpne opp arealene og legge til rette for framtidig slått og beiting. Gran dominerte området, med innslag av bjørk, og bjørketrær med brysthøydediameter over 25 cm ble bevisst satt igjen av hensyn til biologisk mangfold
Hogsten ble gjennomført på senvinter og vår mens det fortsatt var bæreevne i snøen, slik at tømmer kunne kjøres ut uten å skade markoverflaten. Arbeidet var krevende; trærne var grove, med lange greiner, og vinterveien tålte begrenset last, noe som medførte mange og tidkrevende lass ut av området.
Etter hogsten ble området fulgt opp gjennom sommeren med beiting. Geitene ble satt inn 12. juli og beitet fram til slutten av september.
Hovedformålet var å ta ferske skudd og hindre at ny oppslag raskt etablerte seg etter hogsten. I tillegg ble høye stubber fra vinterhogsten kuttet ned, og mindre trær som var prioritert bort under hogsten ble ryddet manuelt. Samlet ble 42 dekar skjøttet og 24 dekar restaurert i denne perioden. Erfaringene fra prosjektperiode 1 ble tydelige i denne fasen: i arealene som ble åpnet året før, ble det observert spirende urter og lyngarter som igjen fikk lys og rom til å etablere seg. Dette understreker behovet for å følge opp med slått innen få år etter at beiting har gjort sitt arbeid, slik at engstrukturen stabiliseres og konkurransesvake arter får varige vilkår.
Ringbarkingen som ble utført i første prosjektperiode har også gitt tydelige økologiske effekter. Flere grantrær har dødd stående og fungerer nå som stående død ved – et sjeldent og verdifullt habitat i kulturlandskap. Andre har, etter uttørking, blitt mer porøse og knekt i forbindelse med storm, og ligger nå som liggende død ved i terrenget. Samlet sett har prosjektperiode 2 forsterket restaureringen fra året før og flyttet grensen mellom skog og eng ytterligere tilbake. Arbeidet viser hvordan systematisk hogst, etterfølgende beiting og planlagt videre slått kan omdanne tidligere gjengrodd skog til et åpent og økologisk rikt slåttemarkslandskap – i tråd med den langsiktige skjøtselsplanen for Bjørndalen.
Prosjektperiode III
Prosjektperiode 3 i 2023 markerte den tredje fullførte tiltaksfasen i Bjørndalen og hadde hovedfokus på tynning av den tette einerbestanden i den bratteste delen av lia, på forsiden av huset i Bjørndalen. Dette området var i stor grad dominert av kraftig einer, i tillegg til 14 grantrær i hogstklasse 5 og innslag av bjørk i ulike diameterklasser. Alle bjørketrær over 25 cm i brysthøydediameter ble satt igjen, særlig i østenden der bjørk dominerte. Arbeidet startet med en bevisst vurdering av hvilke einerbusker som skulle spares. De groveste og mest søyleformede individene ble forsøkt bevart med jevne mellomrom, slik at engvegetasjonen kan spire fram mellom dem og samtidig gi landskapet en struktur som ivaretar både estetiske og økologiske hensyn.
Dette var den mest fysisk krevende delen av hele restaureringsprosjektet. Helningen er bratt, og arbeidet måtte i stor grad utføres på tvers av fallretningen for å unngå farlige situasjoner under felling og kvisting. Einer er seig og tettvokst, og krevde nøysom hogst og manuell håndtering. Maskinell utfrakt var ikke mulig i dette terrenget, og alt hogstavfall måtte derfor hauglegges lokalt. Einer og busker ble samlet i egne hauger, mens greiner og toppkapp fra gran og bjørk ble lagt separat. Noe av avkappet ble lagt i mindre hauger med tanke på eventuell bruk til ved, mens øvrig materiale ble lagt til rette for naturlig nedbrytning over tid. Omfanget i areal var 10,8 dekar restaurert dette året, men den bratte topografien og tettheten i vegetasjonen gjorde arbeidet langt mer tidkrevende enn arealtallet alene skulle tilsi.
Resultatet av prosjektperiode 3 er en markant åpning av den øvre og bratteste delen av Bjørndalen. Der det tidligere var en tett vegg av einer og gran, er det nå igjen utsyn mot kulturenga i bunnen av dalen, slik bildedokumentasjonen i rapporten tydelig viser. Tiltaket følger den langsiktige målsettingen i skjøtselsplanen om gradvis å tilbakeføre gjengrodde partier til åpen slåttemarkstruktur. Med aktiv videre skjøtsel vil området over tid kunne blomstre opp igjen med engvegetasjon mellom de bevarte søyleformede einerene og de grove bjørketrærne som står igjen som strukturbærende elementer. Prosjektperiode 3 representerer dermed en avgjørende, men fysisk krevende, fase i arbeidet med å gjenopprette et sammenhengende og funksjonelt slåttemarkslandskap i Bjørndalen.